Nasjonal dugnad for registering av turruter og stier

Nasjonal dugnad for registrering av turruter og stier – betydning og rolledeling

Ivar Myklebust, avdelingsdirektør Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har startet opp et 5-årig prosjekt for friluftslivets ferdselsårer. Prosjektet er en oppfølging av Handlingsplan for friluftsliv, der ett av tiltakene er å igangsette et prosjekt med formål å fremme planlegging, opparbeiding, skilting og merking av ferdselsårene. Miljødirektoratet leder prosjektet, men dette skjer i tett samarbeid med andre.

Hvorfor et prosjekt om ferdselsårer:

  • Få flere til å utøve friluftsliv jevnlig. Stier, løyper og turveier er det viktigste anlegget for friluftsliv i hverdagen. Klare sammenheng mellom tilgjengeligheten og utforming av ferdselsårene og bruken av dem.
  • Skaffe et kunnskapsgrunnlag om en infrastruktur som er viktig for friluftslivet. Kartfeste og dokumentere ferdselsårene for å kunne ivareta disse i ulike sammenhenger – for eksempel i arealplanlegging. To viktige DOK-datasett for friluftsliv; Kartlagte og verdsatte områder som viser viktige friluftslivsområder. Nasjonal database for tur- og friluftsruter som viser ferdselsårene som går i de viktige friluftslivsområdene, og som binder dem sammen.

Mål med prosjektet er å motivere og stimulere kommunene til å målrette og systematisere arbeidet med friluftslivets ferdselsårer ved å utarbeide temaplaner for ferdselsårene. Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder med metodikk for dette. Målet med planene er å identifisere, ivareta og utvikle friluftslivets ferdselsårer for å sikre et attraktivt tilbud til befolkningenmed tanke på folkehelse, bolyst, reiseliv med videre. Aktiv medvirkning i planprosesser vil sikre at ulike interesser avstemmes.

Fylkeskommuneneer en viktig aktør i friluftslivsarbeidet. I arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder har fylkeskommunenehatt en sentral rolle i arbeidet med å få kommunene til å gjennomføre kartlegging og verdsetting. De har forvaltet tilskuddsmidler tildelt fra Miljødirektoratet på en god måte, og det er etablert gode nettverk som vil være nyttig å bygge videre på.

Fylkeskommunene er gitt tilsvarende rolle i dette prosjektet; de vil ha regionalt prosjektansvar, og vil arbeide for å motivere, veilede og følge opp kommunene. Fylkeskommunene kan søke tilskudd til dette formålet, og det er for 2019 satt av 4 millioner kroner til dette.

Friluftsråd, frivillige lag og foreningervil også ha en viktig rolle i prosjektet gjennom å medvirke i lokale og regionale planprosesser, samt når planer er vedtatt og tiltak skal iverksettes/følges opp. Det legges ned en betydelig innsats fra frivilligheten i praktisk tilrettelegging, skilting og merking, og vil være veldig viktig i realiseringen i planene.

Merkehåndboka som praktisk veileder vil være sentral i arbeidet. Turskiltprosjektet har skapt samarbeidskonstellasjoner og erfaringer som det er viktig å videreføre. Miljødirektoratet er i sluttspurten på en revidert utgave av veilederen Naturvennlig tilrettelegging som også vil være viktig inn i arbeidet med tilrettelegging.

Arbeidet starter i 2019 – med det vi kaller en nasjonal dugnad for registrering av turruter. Dette for å komplettere kunnskapsgrunnlaget som har stor verdi i seg selv, men som også vil være viktig og til hjelp for kommunen når planer skal utarbeides. Kartverket vil ha en sentral rolle i dette arbeidet, og er en viktig samarbeidsaktør i prosjektet.

Miljødirektoratet har hatt et langt og godt samarbeid med Kartverket om utvikling av Nasjonal database for tur- og friluftsruter.

Nasjonal database for tur- og friluftsruter 

Anne Cathrine Frøstrup, Katrverket

Kartverket forvalter den nasjonal databasen for tur- og friluftsruter, som nå blant annet inneholder mer enn 35.000 kilometer oppmerkede fotturer. Målet er at alle merkede og skiltede turruter i Norge skal inn i databasen. For å klare det, er Kartverket avhengige av et godt samarbeid med frivillige organisasjoner og offentlige etater som kan bidra med data. Vi må også ha god kontakt med brukere som kommuner, redningsetater og frivillige lag og foreninger som kan hjelpe oss med å ivareta brukerbehov. Arbeidet med å bygge opp databasen har pågått siden 2009 og er nå en viktig del av regjeringens handlingsplan for friluftsliv. Dataene fra databasen er tilgjengelig på geonorge.no og er gratis å bruke.

Stiene er et av de viktigste og billigste folkehelsetiltakene

Dag Terje Klarp Solvang, DNT

Tall fra Helsedirektoratet viser at to av tre voksne er for lite aktive. «Kortreiste» turer i nærmiljøet er det folk sier de vil gjøre mer av. Stien er den mest populære, men minst prioriterte aktivtetsarenaen i Norge. Å gå på tur i naturen gjør folk gladere og friskere.

Sammen med Gjensidigstiftelsen, friluftsrådene og landets fylkeskommuner har vi i DNT siden 2014 samarbeidet om å merke og skilte over 40.000 kilometer med stier og løyper nær der folk bor. Turskiltprosjektet har vist oss at man med små summer og god lokal forankring kan mobilisere mye dugnadsinnsats og få mye for lite ressurser.

Skal flere få gleden av å gå på tur må det være kort vei. Vi mener det må settes som et nasjonalt mål at ingen skal bo mer enn 500 meter fra en merket tursti. Et slik mål ville vært et godt folkehelsetiltak.

Fakta

  • «Alle» går tur – noen ofte og noen sjeldnere – og det er en dokumentert sammenheng mellom nærhet til attraktive lokale turområder og fysisk aktivitetsnivå. Folk går tur når det er mulig å gå tur. Nærhet til turstiene skaper økt aktivitet, det bekreftes også i friluftslivsmeldingen fra 2016
  • Korte hverdagsturer er normen for det norske friluftslivet – ikke lange krevende turer i fjellet.

(Kilde: NMBU/Helsedirektoratet/ Klima- og miljødepartementet)

Felles verktøy er avgjørende for dugnaden
Skal folk finne frem til turrutene der de bor, og ergo bli motivert til å ta turen ut – må turrutene registreres digitalt. I Norge har vi et felles kartgrunnlag og en felles database for sti- og turruter, som forvaltes av Kartverket. Dette er en viktig premiss for at folk skal finne veien ut på stien. Registrerte turruter i et felles digitalt verktøy handler også om sikkerhet og godt beredskapsarbeid innen friluftsliv i Norge. Fra denne felles databasen henter vi inn data til UT.no, til artikkel i Fjell og Vidde, til alle turbøker, guider osv. Dette er en viktig suksessfaktor for friluftslivet i Norge.

DNTs rolle i denne sammenhengen, som en dugnadsbasert organisasjon, er å være en aktiv bidragsyter inn i tur- og friluftslivsdatabasen. DNT har hatt et langsiktig og godt samarbeid med Kartverket på dette området. Tidligere forvaltet vi turrutene digitalt selv, men nå et det Kartverket som forvalter dette for oss – gjennom tur- og friluftsdatabasen.

En nasjonal forvaltning av turruter på denne måten er avgjørende. Når regjeringen nå skal iverksette en nasjonal stisatsing, bør alle kommuner og andre som tilrettelegger og synliggjør turstier ta i bruk dette felles verktøyet – og på denne måten delta i den nasjonale dugnaden. Fremover bør vi derfor arbeide for å få til en stadig bedre datafangst fra publikum på dette området. Det er gjennom turfolk og brukere av stien kilden til kvalitetssikring av dataene ligger. DNT og FL takker for et godt samarbeid med Miljødirektoratet og Kartverket for arbeidet med å løfte opp og synliggjøre turruter.

 

Last ned presentasjon