Stier og gangveier til transport og fritidsbruk, samarbeid og rolledeling – Liv Øvstedal

Liv Øvstedal, Transportplanseksjonen, Vegdirektoratet

Nasjonal gåstrategi (20121) presenterer nasjonale mål, virkemidler og tiltak på utvalgte innsatsområder for å fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet. Strategien, som inngår som grunnlagsdokument for nasjonal transportplan 2014-23, har hele befolkningen som målgruppe og definerer gåing bredt. Strategien har to hovedmål:

  • Det skal være attraktivt å gå for alle: Alle grupper i befolkningen skal oppleve at det er attraktivt å gå og at det er lagt til rette for at de kan gå mer i hverdagen.
  • Flere skal gå mer: Flere av befolkningens reiser skal gjøres til fots og alle grupper i befolkningen skal gå mer ihverdagen.

Strategien er et rammeverk for ulike aktører, vektlegger ansvar og samarbeid og peker på innsatsområder for å nå målene. Siden det er mange grunner til å fremme gåing (som levende nærmiljø, bedre folkehelse og evt. mindre støy, utslipp og areal til trafikk), er det mange ulike aktører som bidrar med innsats lokalt, regionalt og nasjonalt! Kommunene er sentrale som planmyndighet, veieier og aktør i folkehelsearbeidet. Andre målgrupper er beslutningstakere og forvaltning i flere sektorer på alle nivå, næringsliv, arbeidsgivere, utdanning, interessegrupper og andre.

Strategien retter seg mot gåing i hverdagen. Vi kan gjøre det bedre å gå når vi må, og vi kan legge til rette for at flere velger å gå når de kan og har lyst. Potensialet er størst for å øke gåing til daglige gjøremål og som rekreasjon i nærmiljøet. De fleste gåturer er korte i nærheten av der vi bor, jobber eller går på skole. I snitt gjennomføres en av fem reiser til fots, og gåturen tar om lag 15 minutter og er vel 2 km (RVU 2013/14). Vi går dessuten i snitt 86 meter til bilen, 5-600 m til buss eller trikk og omlag en kilometer til toget.

Utforming av fysiske omgivelser er langsiktige virkemidler. Det er godt dokumentert at vi går mer når det er kort avstand til ulike målpunkt, mange møtepunkt og valg mellom ulike ruter. Studier viser også sammenheng mellom avstand til parker og friluftsområder og hvor mye vi bruker dem. Målsettinger for fysiske omgivelser gjelder derfor fortetting med sammensatt arealbruk i sentra og langs kollektivårer, sammenhengende nett av gangforbindelser og kvalitet og opplevelser der folk går. Hva skal til for at nye bygg har fasader med variasjon, detaljer og aktiviteter som vender mot gangarealet og danner korte kvartalslengder?

Langsiktig planlegging suppleres med tiltak som kan gjennomføres raskere, som enklere tiltak, midlertidig gatemøblering, etablering av snarveier, kampanjer og arrangement. Mange trenger en grunn til å komme ut – noe å se på, møte andre eller noe å gjøre2 – og kanskje en turvenn. Ansvar og samarbeid er dessuten nødvendig for at vi skal velge å gå hele veien – i boliggata, på fortau, gangvei, turvei, ved kryssing av hovedvei osv. Det er lettere å velge å gå hvis det er lett å finne fram, jevnt underlag, plass til å gå i eget tempo, en benk å hvile på og forutsigbar drift og vedlikehold hele året.

Last ned PDF

Tilbake