Ferdselsregulering på sti – Hva er lov og hva er lurt? – Marianne Reusch

Marianne Reusch

Frihet i naturen. Er det ett sted vi fremfor alt vil verne om vår frihet, så er det ute i naturen. Allemannsretten er vår arv. Friluftsloven er klokkeklar: «I utmark kan enhver ferdes…»

Så langt, alt vel.

Stien er mer populær enn noensinne. Enhver vil ferdes på stien, enkeltvis eller i grupper. Syklister, hundeluftere, orienteringsløpere, jegere, grunneiere, ja, det hender faktisk eieren ferdes på sin egen eiendom, forskere, ryttere, skiløpere – hvis vinteren fortsatt finnes, bærplukkere, turister, og – turgåere. Vi må tross alt ikke glemme dem som bare er ute og går en tur.

Noen ganger kan det kanskje bli for mange på en gang? Da kunne det være bra med klarere kjøreregler: Grønt lys for turgåere. Rødt lys for alle andre. Eller?

Hjemmel. Første spørsmål: Er det lov å regulere ferdsel i naturen? Det korte svaret er: Ja. Men du må ha en hjemmel. Som betyr at eventuelle ferdselsbegrensninger trenger forankring i lov eller avtale. Og her finnes det flere muligheter enn de fleste er klar over.

Etter friluftsloven § 2 kan kommunen og grunneieren i fellesskap forby ferdsel på sti i utmark med sykkel, hest, kjelke(!) og lignende, langs nærmere angitte strekninger. Denne bestemmelsen brukes, men ikke så mye. Ferdselsregler etter friluftsloven § 15 finnes det mange flere av, og med disse reguleres ofte ferdselen på stier. Ikke alltid på en like gjennomtenkt måte.

Tilrettelegging og skilting. Sykkelstier, klatrestier, ridestier, kyststier, pilgrimsleder, og snart kanskje nasjonale turiststier? Det tilrettelegges i betydelig utstrekning for stier som tilegnes bestemte formål. Disse stiene tiltrekker seg også gjerne andre brukere. Har noen fortrinnsrett? Og hvordan løses konflikter mellom forskjellige måter å bruke stien på? I foredraget ser vi nærmere på rekkevidden av friluftslovens hensynsregel, hvordan ferdsel kan reguleres gjennom skilting, ferdselsregulering gjennom bestemmelser i arealplan og hvilken betydning det har at tilrettelegging for et spesielt formål er gjort gjennom søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven.

Det er altså en hel del som er lov. Men at noe er tillatt betyr jo ikke at det må gjennomføres. Så det viktigste spørsmålet er kanskje verdivalget, ikke det juridiske. Hva som er ønskelig. Hva bør vi gjøre?

Last ned PDF

Tilbake